Jorunn Elin
var sjåføren i bilen den natta da
«arrangere-scrappe-treff-i-Haugesund-ideen» ble tent på vei fra
Scrappevaken på Bømlo. Hun er uten tvil den kjappeste og mest effektive
av oss, det merket vi allerede da, for innen vi kryssa kommunegrensa
til Haugesund, var treffet planlagt og et par dager etterpå lokalet
bestilt. Og sånn har det fortsatt, vi andre hoster opp en tanke eller
en ide og vips, så har Jorunn Elin ordnet det som trengs for å få det
til.
Jorunn Elin forvillet seg på et LO-kurs høsten
2007 og dermed beit scrappebasillen seg fast. Hun er en svært allsidig
scrapper, og prøver gjerne ut både nye og gamle stilarter og produkter.
Når vi andre synes at vi har funnet ut noe nytt, kan vi være sikre på
at Jorunn Elin allerede har prøvd det. Hun deler villig alt hun kan og
sier aldri nei når vi spør henne om råd og hjelp. Hun liker veldig godt
å dra på scrappetreff, liker å være sosial og scrappe med andre.
Kanskje litt vel sosial av og til, noen ganger så sosial at hun glemmer å
scrappe, sier hun selv. Akkurat det er hun vel ikke alene om… Jorunn
Elin holder forskjellige typer kurs og hun er designer for
Hobbygarasjen.no og aktiv i blogg- og forumverden.
Jorunn
Elin er uten tvil den største administratoren av oss. Hun er kjapp og
effektiv, tar telefoner, fikser lokaler, styrer økonomien, pønsker ut
kursholdere og har et stort kontaktnettverk som vi drar nytte av. Hun
er også den som styrer med påmeldinger til treffene våre, og dermed ofte
den første nye deltagere kommer i kontakt med.
Liv Hilde
var andrekvinne i bilen den omtalte natta og har vært med i komiteen fra første dag. Hun hadde en liten pause her et års tid, men nå er hun heldigvis tilbake!
Liv Hilde påstår at hun er den mest ekstreme hobby-scrapperen blant oss. Hun ble dratt med inn i scrappeverden for en noen år siden og har aldri blitt så alvorlig bitt av basillen som oss andre. Men hun koser seg når hun er med, både med scrappingen og det å lære nye ting. Vi vil påstå at Liv Hilde ikke skjønner hvor flink hun er og hvor talende og fine layoutene hennes er!
Hun er et klart bevis på at man trenger ikke lesse på alt som finnes på markedet av pynt og dill og dall for å lage flotte ting.
Liv Hilde er ikke den mest høylytte av oss, og hun er ikke den som stikker seg mest fram. Men hun tar seg av mange av disse jobbene som ikke syns når de blir gjort, men som merkes fort når de ikke er gjort. Rydde litt her og rydde litt der, sørge for vaffelrøre og kaffe, hjelpe til med klargjøring av papirer og andre ting før treffene, rigge til og rydde opp og når vi andre tenker at vi skal gjøre ryddejobben vår, er det stor sjans for at Liv Hilde allerede har gjort den for oss. De siste gangen har hun også hatt ansvar for maten som serveres på treffet.
Berit
var tredje og siste kvinne i bilen og dermed også et av de tre opprinnelige medlemmene av arrangementskomiteen.
Berit
begynte forsiktig å scrappe vinteren 2003 fordi «hun trengte noe å
henge fingrene i». Hun var først og fremst Layout-scrapper, men etter
hvert har det blitt en del kort og hun har så vidt rotet seg borti
«Project Life»-scrapping også.
Treff-livet oppdaget hun da hun bodde i
Canada – med personlig rekord å reise 100 mil (med buss og bil) hver vei for å dra på et
helgetreff langt oppi de dype canadiske skoger.
Berit flyttet «hjem»
til Norge i 2010 og en dag traff hun Liv Hilde og Jorunn Elin på et
kveldstreff i byen og dermed begynte snøballen (eller kanskje var det
tape-rullen) å rulle… Berit er også med i slow-scrapper-forreningen.
Hun kan nok noen flere merkenavn og scrappenavn enn Mani, men mest av
alt tar hun bare det som er i nærheten og må nok se lenge på ting før
hun hiver seg på nye trender. Cutlebug’n stod f.eks 5-6 år i skapet før
den ble tatt i bruk… og en skal ikke se bort i fra at det står flere
ting i det skapet…
Berit er damen med gullpennen – eller kanskje
vi skulle si gull-tastaturet i disse moderne tider. Nest etter
scrapping er det å leke seg med ord, det kjekkeste hun vet. Det meste
som blir skrevet i Scrap4funs navn er det hun som står for.
Trude Julie
oppdaget vi på Sommerscrappetreffet på Gamle Slaktehuset i juni 2013. Dit kom hun sammen med en gjeng som også hadde tatt turen over fjorden fra Stavanger og hit til Sildabyen. Vi fikk fort snusen i at hun var på flyttefot til vår del av verden, og vi sørget for å gripe tak i henne før noen andre gjorde det.
Trude lagde sine første, enkle kort tilbake i 2004 og derfra gikk det fort før hun ble bitt av scrappebasillen. (Utrolig hvor smittsom den kan være…)
Fra 2005 var hun fast inventar på de fleste scrappetreffene som ble arrangert i Stavangerområdet og har i flere år vært i dugnadsgjengen på Papirfesten.
Hun har til og med reist «over dammen» (og da snakker vi ikke om turen over Boknafjorden) for å få scrappepåfyll. Trude har stålkontroll på merker, leverandører og designere og sitter inne med masse kunnskap om som vi andre nyter godt av. Når det gjelder scrapping er det snart bare Project Life og heftig decoupage som hun ikke driver med og hun sees stort sett med en flaske fargespray i hånden, med eller uten glimmer.
I S4f-gjengen er Trude en av idemakerne både når det gjelder utfordringer og andre aktiviteter.
Hun er supersosial og bidrar sterkt både på den kreative, den praktiske og den sosiale delen av treffene våre.
Mani
traff vi for første gang allerede på det første treffet vi arrangerte, og vi la øyeblikkelig merke til denne energiske, sprudlende dama. Etter det har hun vært med oss jevnt og trutt og hun ble Scrap4funs første dugnadskomité. Høsten 2014 trengte vi et par ekstra hender (og et hode) i arrangementskomiteen, og vips så var Mani på plass der.
Mani begynte sin scrappekarriere for flere år siden da hun som stolt mor viste kollegene sine et kort datteren hadde laget på skolen. En av dem synes det var så flott og bestilte 5 konfirmasjonskort til dagen etter. (!!) «Det går fint» svarte Mani, bare for å oppdage at det ikke var så enkelt som hun trodde.
Dermed måtte den stolte mor trå til for å få dem ferdig – og så var det gjort. Mor var angrepet av scrappedilla-basillen. Etter den tid har hun gått til anskaffelse av litt ymse både her og der og der og... Hva tingene heter derimot har Mani lite peiling på, og ikke bryr hun seg om det heller. Om et ark er gammelt eller nytt, nei, det vet hun heller ingenting om, men det hun vet er at hun koser seg masse med scrappingen – uansett alder på arkene. Det å dra på scrappetreff ble en veldig hyggelig og lærerik opplevelse som Mani har stor glede av, sier hun, og ikke minst er det kjempefint å bli kjent med og være sosial med alle de flotte scrappedamene som finnes! Mani har laget 2 LO’er og ingen PL-sider, så det er mest kort det går i, i alle fall noen, for hun er også med i slow-scrapper-foreningen.
I S4f-gjengen er Mani ansvarlig for å holde energinivået oppe, sørge for Scrapperinnetrim og scrappestrekk, godt humør, morsomme ideer og er den første til å rekke opp hånda når noe skal gjøres.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
